Tonje Askelands personlige blogg


… og det gikk plutselig opp for meg
19.10.10, 10:55 pm
Filed under: Personlig

… at hest er en farlig hobby.

da jeg leide almira ned til stallen og jeg så vidt fikk til å puste fordi at jeg kjente en smerte av de verste i korsryggen og langs høyre side ved hvert jævla skritt og mens jeg gikk tenkte jeg; «hvorfor i helvete driver jeg på med dette?» og gråt som jeg aldri før har grått før. hvorfor i helvete risikerer jeg å dø hver eneste gang jeg rir? hvorfor driver jeg ikke på med noe mer fornuftig, for eksempel frimerker eller spiller i band slik jeg gjorde før? hvorfor må jeg absolutt holde på med hest? et levende individ på 500 kg som kan trampe deg rett ned om det vil, likevel må jeg bare utfordre skjebnen ved å holde på med hest. det finnes jo så mange andre hobbyer å bedrive tiden på.

likevel så vet jeg at jeg ikke hadde vært der jeg i dag om det ikke hadde vært for almira. hun har vært så utrolig mye for meg gjennom de 5 årene jeg har hatt henne.

jeg hater å falle av. jeg har hatt almira siden hun var unghest og unghester er uforutsigbare som bare rakkern. jeg kjenner henne inn og ut. jeg vet hva hun kan komme til å reagere på og ikke. derfor lærte jeg meg også å forberede meg på å falle av når vi var på turer da hun var unghest. jeg hadde teknikkene inne for ikke å lande på en slik måte som ville føre til brudd. landet aldri på hodet, rumpa eller ryggen. landet alltid med hodet ned i bakken. smakte på grus hver eneste dag over en lengre periode, fordi hun var skvetten som faen og jeg ikke egentlig hadde kontroll. men jeg lærte å holde meg på, uansett hva. men så roet hun seg ned og jeg tok ting mye mer chill…

back to the story…
la meg spørre deg; hvorfor driver du med hest?
jeg driver med hest, ganske enkelt fordi at det er det eneste jeg virkelig får til. det eneste jeg elsker å gjøre overalt på denne jord. jeg driver med hest fordi at jeg har almira. forholdet vårt er det viktigste jeg har og noen gang kommer til å få. gjensidig respekt, gjensidig tillit og gjensidig komunikasjon..

nå vet du hvor awesome almira er og nå kan jeg fortelle deg om det som skjedde i går. for det har ikke helt gått opp for meg enda.

hver gang, siden starten av skoleåret, jeg og almira har ridd på time for hestefaglærern.. har jeg tenkt at almira ikke er god nok, at jeg har ødelagt henne. og det er destruktive tanker som almira har bitt seg merke i. hun merker jo sinnstemninga til folk i stor grad. og jeg har vært veldig redd for ikke å ha god nok hest, fordi det er jeg som har ridd henne de siste 5 årene, og jeg kan ikke så utrolig mye at det gjør så mye. hvertfall ikke ridemessig. så, derfor har jeg tenkt nedsettende tanker om meg selv og hesten min, før noen andre liksom tenker det. jeg er stolt av henne, men jeg vet ikke hva andre er. og det pleier ikke å bety noe, men når folk ser på – betyr det noe likevel… dessverre…

timen i går begynte med at jeg tenkte at «helvete, jeg kan ingenting, hesten min kan ingenting, jeg har ødelagt henne» fordi vi skulle galoppere på banen og almira ville ikke opp i galopp med en gang. det gikk så langt at jeg sa det høyt «jeg har ødelagt hesten min!»… jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig så fikk jeg henne opp i galopp og tankemønsteret mitt endret seg.. «hallo…!», sa jeg til meg selv «hesten min er ikke håpløs, det er jeg som er håpløs som ikke fokuserer på det almira kan!» og deretter gikk det slag i slag.. jeg og almira hadde et utrolig godt samarbeid på den timen der… jeg roste henne, hun gav så mye av seg selv! galopperte nesten en hel runde! jeg var så stolt! tårene rant nesten! hun løp over bommene uten problemer, løfta beina skikkelig og var skikkelig ivrig…!

så skulle vi bytte hånd… til venstre… og jeg vet at både jeg og almira er svake på venstresiden.. men vi skulle klare det! å galoppere over bommer her og! det begynte så bra.. hun løp mot bommene i kontrollert galopp.. skifta galopp – jeg mista balansen – almira ble usikker og nølte før hun svingte mot venstre… jeg falt…. tungt.. på rævva… hørte det knakk som faen oppover i ryggen(jeg er sånn fatso, så det er liksom ikke barebare å lande på rævva) før jeg lå på bakken og kjente smertebølgene rive i hele kroppen.. eide ikke pust…

jeg har blitt fortalt at jeg hylte så infernalsk at min venninne som red ca 20 meter bortenfor holdt på å pisse på seg… jeg har blitt fortalt at jeg bad lærern om å avlive meg(LOL)… at jeg tok henne i hånda(ENDA MER LOL)… at jeg bad om å få slappe av… på rommet… at jeg hylte og hylte… og gråt… at almira stoppet da jeg falt… det eneste som gikk gjennom hodet mitt var «hvem i helvete skal ta seg av almira nå?!» jeg gråt fordi at jeg var så skuffet over meg selv fordi jeg falt… jeg var så sint… og så rørt av almira. jeg måtte reise meg.. gå rundt.. hvert eneste steg var et rent lite helvete.. jeg holdt seriøst på å knekke sammen da jeg gikk ned til stallen med min hjertevenn..

folk måtte sale henne av for meg.. jeg slapp henne inn i boksen med grime.. jeg greide seriøst ikke å ta den av henne…!

smerten i ryggen var så infernalsk at jeg ikke fikk til å spise yndlingsmaten mi; pommes frites. jeg skjønte jo at jeg måtte til legen selv om jeg hadde blitt fortalt at jeg sikkert bare var skikkelig kraftig forslått og at det ville fikses med to ibux og hvile og cff bevegelse.. smertene gikk ikke bort etter to ibux, alt ble bare verre når jeg gikk.. så to timer senere fikk jeg miljøvaktene til å ringe legevakten på vestnes og drosje.. drog med meg en venninne som støtte og drog avsted. regna faktisk med at diagnosen bare ville være å være kraftig forslått og ikke noe mer…

for å si det rett ut; jeg hadde time halv seks! vi kom ti over halv seks og fikk beskjed om at vi måtte vente i et kvarter.. kvarteret gikk og et nytt kvarter kom.. også enda ett.. og når man heter inga sofie bjørnmelen så blir man cff utålmodig, så inga banket cff på hos legen og spurte når hun var ferdig.. legen ble litt sur tror jeg… men det spiller ingen rolle.. jeg hadde pissvondt i ryggen og inga var pisslei av å vente.. jeg hadde/har så vondt i ryggen at jeg ikke får til å sitte over lengre perioder liksom. så da vi kom inn til legen var hun litt sånn halvsur.. men hun gjorde da jobben sin – sjekka ryggen min. og henviste meg heldigvis videre til molde sykehus for røntgenundersøkelse av rygg og lunger.

så bar det avgårde til molde sykehus da, med rekvisisjon og greier.. alle papirene skulle jo være i orden – trodde vi.. helt til drosjemannen sa at det ikke var iorden – gikk rett inn på legevakta og krevde at hun fiksa opp i revisisjonen – hvilket som sikkert førte til at hun ble enda surere enn hun allerede var. også fikk vi vite at han bare kjørte oss til vestnes ferjekai, så vi måtte ta drosje på andre siden av fjorden.. det innebar mer pining av ryggen min, spising av hamburger og hamstring av godteri sånn i tilfelle vi skulle sove hos en onkel arnold…

lyspunkt på andre siden av fjorden da! vi møtte nemlig søstra til nattevakta på gjermundnes, og hun var like kul som nattevakta…! hun kjørte oss opp til molde sykehus, ønsket meg lykke til og der stod vi altså.. hjelpes.. inn på inspeksjonen eller hva de kaller seg og deretter på røntgenavdelinga hvor vi ikke venta så altforlenge før jeg måtte rive av meg bhen og legge meg i fosterstilling for at de skulle få skikkelige bilder av ryggen min.. vel, først lå jeg rett ut på ryggen – deretter måtte jeg ligge i stabilt sideleie (fosterstilling kaller jeg det fordi DET FØLTES SÅNN) de tok vel sånn 6 bilder av ryggen min og to bilder av lungene mine…

deretter måtte de ha en lege til å se på bildene – hvilket førte til at jeg og min gode støttekontakt (venninne) måtte vente på et venterom med to relativt hotte polakker i ca 2 timer før vi fikk beskjed om å komme inn til en turnuslege.. som hadde sett på bildene… «Tonje, du har et brudd» og inga utbryter cff «YES! det va det æ visste!» og jeg bare «hehehehehe…» tenkte jo cff litt på det jeg ble fortalt da jeg falt av. iflg turnuslegen hadde jeg brudd i l2, en ryggvirvel. ikke store greiene – jeg slipper korsett blant annet! men herregud..

jeg får ikke ri på seks jævla uker…!
en ting er at jeg slipper gym (yes!) men liksom..
ridning

jeg ble knust

uansett, å få klart for meg at jeg kunne bli bra igjen var det viktigste.. og det at jeg slapp korsett og alt det styret der var enda viktigere.. for det er jo trossalt kun snakk om en ryggvirvel, ikke ryggmarg.. ikke noe seriøse greier liksom.. men likevel så gjør det vondt. etter stilt diagnose fikk vi drosje til aukra.. drosjesjåføren insisterte på å kjøre oss hele veien til aukra.. jeg hadde så lite lyst tilbake til gjermundnes, skjønner du.. så jeg ville hjem til mamma og pappa og jaaa senga mi (den er myk ser du))…

så, nå er jeg relativt sløv på både paracet og ibux i ganske store mengder.. det hjelper litt, men jeg anbefaler seriøst ingen å lande på rævva når de skal falle av en hest! (jeg er forresten back 2 gjermundnes i dag, og vil takke alle de søte menneskene som har hjulpet meg og hesten min ifht møkking og ordning av fôr!)

med smertelig erfart hilsen smaskeladden

dagens sang: pain – three days grace <3

https://i2.wp.com/resource.nhi.no/resource/5348-21-027-ruptured-disk-nor.flv

har du noen gang brukket noe?
var det vondt?



visste du at …
13.10.10, 9:02 am
Filed under: Tema

… det norske språk er påvirket av mange utenlandske språk? og at stortinget krever at du skriver breikdans istedefor breakdance, snaksy istedefor snacksy og kaps istedefor caps? språkrådet søkte nemlig om at de ordene skulle fornorskes, hvilket de har blitt, i mot nordmenns vilje. andre ord fikk andre lovlige former. du kan feks. skrive gaid eller guide, ketsjup eller ketchup, sjåk eller choke og hedde eller heade. sistnevnte er bare mongis å skrive; «han hedda ballen lzm» er det ikke litt mer pro å skrive «han heada ballen lzm» selv om man bruker et engelsk ord? idunno. jeg bruker mye engelsk når jeg snakker. feks så sier jeg lol, tard, emo, omg, idunno osv.

for å si det sånn så er de fleste ordene vi i dag bruker påvirket av utenlandske ord, det er bare ikke til å unngå med tanke på innvandringen fra Østen og innvasjonen av Norge under krigen. de ordene vi bruker i dag, er for oss, norske, men mesteparten er påvirket av Tyskland. Fra 1350 til 1500 tallet slo hanseatere seg ned i Norge og overtok kontrollen med norsk utenlandshandel. Fra hanseaterene har vi adoptert ord som; plutselig, betale, ærlig, snekker, slakter, spiker, språk og redskap.

syns det er et utrolig interessant tema, jeg da. det hevdes av fagfolk at språket vi vil sitte igjen med i norge i fremtiden er engelsk. kanskje ikke i din eller min fremtid, men i våre barn og barnebarns fremtid. engelsk er verdensdominerende som språk. allerede under norrøn tid fikk vi ord knyttet til kristendommen fra engelsk, type; kristna, kross og kirkia. engelskmennene lånte også fra norrønt språk, type ble norrønt husbond til engelsk husband og baggi ble til bag, steik til steak og vrangr til wrong og dei til they.

viktige personer i olje – og datavirksomhet erstatter norske ord med utenlandske i stor grad. sier feks harddisk, software, pc, drillsjef og supplybåt uten store anstrengelser. tenker liksom ikke over at det ikke er norsk. dette og det faktum at ungdom benytter seg av engelske ord og uttrykk gjør at man blir bekymret for utviklingen av det norske språket og om det norske språket vil bestå i tidene fremover.

spørsmålet mitt er da, etter å ha lest to sider med forvirrende bruk av ordet «norsk» og «ikke-norsk»; hva er norsk da? hvis alt vi sier i vår dagligtale er hanseatisk, engelsk eller kebabnorsk?

https://i2.wp.com/www.gamereactor.no/media/forum/no/656017_94.jpg
sjofe, karær!

med spa hilsen smaskeladden lzm
…. og hvis du ikke skjønte det; sjofe betyr «hold utkikk» og spa betyr «pen» ;-)

Dagens sang: Fagert er landet – Solveig L. Henderson <3



and then you smack the piñata and the cando comes out
11.10.10, 8:59 am
Filed under: Personlig

jeg har fiksa header til bloggen over alle blogger! yay! siden jeg ikke eier skikkelig redigeringsprogram, måtte jeg ta til takke med lenore♥ stripe med påskriften «SMASKELADDEN.BLOGG.NO» cff i rosa, som dere sikkert ser. det må være rosa, for rosa er en awesome farge. (håret mitt har gått fra å være mørkelilla til å bli lillarosa lolz)


dagenslol.no

vel uansett. jeg tror samfunnsfaglæreren vår ble litt sjokkert da jeg var den eneste som sa at jeg hadde gjort innleveringa og presentasjonen. jeg er liksom den siste som kunne funnet på å gjøre innleveringa. saken er den at jeg ehhh har stressa i hele ferien for å få den ferdig fordi at jeg ikke vil ha stryk elns i samfunnsfag. det er litt lol egentlig. på den siste prøva fikk jeg liksom 3. og jeg er ikke fornøyd, men uansett care, for jeg bryr meg ikke så hardt i grunn. meeen, jeg kunne fått 4… det plager meg litt.

og joda, ting går litt bedre i dag. i går var sånn skikkelig down dag (lik mange dager i høstferien) tidenes verste høstferie lzm. det eneste positive var liksom å være i osmarka på besøk hos marie og de. resten av ferien var bare lameass på grunn av mange teite folk som lagde drama ut av ingenting og masse sånn. det var bare vondt og teit og emoish. jeg håper fremdeles, det er det eneste som suger atm. men, det går vel over?

akkurat nå så har jeg egentlig samfunnsfag, men siden jeg er ferdig med prosjektet… loler jeg bort tida på http://spookyland.com/lenore.html! Awesome nettside for folk med epic humor! også blogger jeg og hører på musikk. jeg er litt sånn littforglad i lifehouse, avenged sevenfold, nickelback, nirvana og my chemical romance for tida. det går liksom kun i musikk fra de fem banda.

jeg vet ikke egentlig hva jeg skal ta meg til i dag, men det får vi se. gjetter at jeg skal henge i stallen og dra på tur med verdensbeste… høres fornuftig ut, ikke sant?

men nå må jeg nesten gå, for jeg skal ta ut ponnitrollet!

med samfunnsborgerlig hilsen smaskeladden

Dagens sang: Dear God – Avenged Sevenfold <3

hva skal du gjøre i dag? er du forelska?



in your name i find meaning…
10.10.10, 8:58 pm
Filed under: Personlig

jeg finner ikke ord som kan beskrive hvordan jeg har det for øyeblikket. det eneste jeg kan si er at jeg ikke har det særlig bra. periodevis, ofc. jeg lurer på når følelsen av å være knust går over og kan erstattes med en annen og mer fargerik følelse. tror jeg har sittet her i en halvtime uten å få ned noe, fordi at alt er så jævlig og urettferdig akkurat nå.

forelskelse er aldri godt. det gjør alltid vondt, for man vet aldri om den man er forelsket i, føler det samme. og når man får vite at den man er forelsket i, ikke en gang vier deg en tanke – det gjør vondt. jeg vet at jeg kommer til å se ham i morgen, jeg vet at jeg kommer til å måtte se ham inn i øynene, jeg vet at jeg må godta at han ikke har følelser for meg, jeg vet at han sikkert vil finne ei jente og at jeg blir nødt til å se dem sammen… det eneste jeg ikke vet er hvordan reaksjonen min på det vil være.

sutreblogg deluxe liksom.

men det gjør så vondt. og jeg er så lei av folk som skriker ut om at «det finnes mange fisk i havet». det føles ikke sånn nå. det føles ikke sånn i morgen. det føles ikke sånn om ei uke. jeg må først komme over ham før jeg kan gå videre. og det er den prosessen som er vond og vanskelig. for jeg har ingen som kan gå den veien sammen med meg. jeg må gå den alene.

jeg har vært forelska før. men ikke så… vet ikke… ikke på denne måten liksom. ikke slik at jeg nesten ikke får puste i nærheten av personen, ikke slik at hjertet mitt nesten hopper ut av brystet mitt hver gang han ser på meg eller snakker til meg, ikke slik at jeg har blitt så innihelvetes knust når venner av ham har fortalt meg at han ikke liker meg, sånn. jeg har stortsett godtatt det.

men ikke denne gangen. denne gangen er det vanskelig å godta fakta.

følelsen av å være knust er ubeskrivelig vond. det føles som om noen har tatt et eller annet skarpt og presset det inn i hjertet og stabba det sånn tusen ganger før de er ferdige. gråten presser på. man går rundt med konstant mageknip, kvalme og man driter til slutt i alt. får en så jævla «care» følelse av alt. tror det har noe med at jeg fremdeles har følelser for personen, for hvis ikke ville alt vært i orden liksom…

…. jeg håper det går over snart…

med knust hilsen smaskeladden

http://superlative1.files.wordpress.com/2007/12/broken_heart_by_fabu.jpg

Dagens sang: Broken – Lifehouse <3

The broken clock is a comfort, it helps me sleep tonight
Maybe it can stop tomorrow from stealing all my time
I am here still waiting though i still have my doubts
I am damaged at best, like you’ve already figured out

I’m falling apart, I’m barely breathing
With a broken heart that’s still beating
In the pain, there is healing
In your name I find meaning
So I’m holdin’ on, I’m holdin’ on, I’m holdin’ on
I’m barely holdin’ on to you

The broken locks were a warning you got inside my head
I tried my best to be guarded, I’m an open book instead
I still see your reflection inside of my eyes
That are looking for a purpose, they’re still looking for life

I’m falling apart, I’m barely breathing
with a broken heart that’s still beating
In the pain (in the pain), is there healing
In your name (in your name) I find meaning
So I’m holdin’ on (I’m still holdin’), I’m holdin’ on (I’m still holdin’), I’m holdin’ on (I’m still holdin’)
I’m barely holdin’ on to you

I’m hangin’ on another day
Just to see what you throw my way
And I’m hanging on to the words you say
You said that I will be OK

The broken lights on the freeway left me here alone
I may have lost my way now, haven’t forgotten my way home

I’m falling apart, I’m barely breathing
with a broken heart that’s still beating
In the pain(In the pain) there is healing
In your name I find meaning
So I’m holdin’ on (I’m still holdin’), I’m holdin’ on (I’m still holdin’), I’m holdin’ on (I’m still holdin’),
I’m barely holdin’ on to you

I’m holdin’ on (I’m still holdin’), I’m holdin’ on (I’m still holdin’), I’m holdin’ on (I’m still holdin’),
I’m barely holdin’ on to you



Tonje gjør ting hun ikke tør…
09.10.10, 8:56 pm
Filed under: Personlig

… får mora til venninna si til å barbere sidecut på henne
… og FARGER HÅRET LILLA

jeg lover deg at det ikke er barebare å farge sort hår lilla. sort og sort. jeg vil påstå at håret mitt er mer møøøørkebrunt/møøøørkerødt enn sort. det var sort, men siden jeg er lameass og kjøper sånne naturhårfarger på sunnkost for å spare miljøet, ender det cff med at fargen blir vaska ut på tross av at det er permanent hårfarge. driver å drøyer det i starten, vasker håret 2 ganger i uka og sånn. men til slutt så bare gidder jeg ikke det lenger og ender med å vaske det hver dag, og da blir det cff møøørkebrunt i stedefor sort. jeg liker å ha sort hår, sånn at det er sagt. så, når man skal farge sort hår lilla, må håret selvsagt bleikes. mens jeg skriver dette innlegget bedriver jeg prosessen å få BLONDT hår, slik at det vil være mulig for lillafargen å trekke inn i håret uten å bli en stygg blanding mellom sort og lilla. bleiking gjør vondt. det klør. det svir. overalt i hele hodebunnen og på hendene. jeg er nemlig så lame at jeg ikke bruker hansker når jeg farger hår. delvis fordi jeg ikke gidder å bruke hansker, men også fordi hanskene er beregna for skikkelige giga pølsefingre, og det har ikke jeg. så da droppes hanskene.

trodde jo at blekemiddelet skulle svi innihelvete (noe det også gjorde), men da jeg skulle applikere fargen i håret gjorde det titusenganger vondere enn å bleike! fy faen altså. føles som om noe etser inn i hodebunnen din og forblir etsende gjennom hele ventetiden før du kan skylle det ut! auuu! pain ass. også glor jeg meg cff i speilet og tenker at «yay, dette blir superfarge ass»… venter 30 minutter og skylder ut jævelskapen (painen) og ender opp med å tørke håret febrilsk med et ubrukt håndkle, fordi jeg syns at håret er for mørkt! jeg hadde sett for meg knæsjlilla farge, men ender altså opp med mørklilla. mørklilla som ser ut som svart i tuppene, mens det innerste er lame lyslilla. det beste hadde vært om hele håret ble lyslilla, men neida. helvete ass. meeeen, la oss satse på at fargen vil gå ut, litt etter litt, slik at jeg får den crazy fargen jeg ønsker. yeah, we pray to God tonight, dear!

and here u haz my lamehair. sånn lilla som det er ved sidecuten vil jeg ha! crr.

trynet mitt er så stygt at du ikke får se det yet.

og yoda, jeg er samtaleemne for fjortisser hele denne uka. det er jeg 100% sikker på. sånn, ikke for å virke paranoid. men, det har seg nemlig slik at fjortisser ler av absolutt alt som ser (i deres hode) rart ut. så, selvsagt ble jeg ledd av da jeg troppet opp på bunnpris med synlig sidecut og åpen kjeft (jeg har en tendens til å gå rundt med halvåpen kjeft når det er varmt ser du). og så klart måtte 2 stk brunbreminfiserte fjortissberter se det og LE slik at jeg hørte det. jeg holdt på å dø på meg. det var litt morsomt, ser dere.

nå tror jeg at jeg skal tusle meg i seng. for jeg er nemlig trøtt.

med lilla hilsen smaskeladden

Dagens sang: hanging by a moment – lifehouse <3

Desperate for changing
Starving for truth
I’m closer to where I started
Chasing after you
I’m falling even more in love with you
Letting go of all I’ve held onto
I’m standing here until you make me move
I’m hanging by a moment here with you

Forgetting all I’m lacking
Completely incomplete
I’ll take your invitation
You take all of me now…

I’m falling even more in love with you
Letting go of all I’ve held onto
I’m standing here until you make me move
I’m hanging by a moment here with you
I’m living for the only thing I know
I’m running and not quite sure where to go
And I don’t know what I’m diving into
Just hanging by a moment here with you

<3



jeg føler meg skikkelig emo akkurat nå…
06.10.10, 4:54 pm
Filed under: Personlig

… delvis fordi jeg skal opp klokka 08.00 for å fôre flodhest siden vi skal komme oss ut på tur litt tidligere enn vanlig fordi at jeg skal på jobb, men også fordi jeg stresser som faen. prøver såklart å roe meg ned, men det er ikke alltid like lett. alle synes jeg er skikkelig rar for tida, skikkelig stressa, skikkelig sur, skikkelig bitchy. beklager, folkens. men jeg har mine grunner. har fått litt sånn småflashbacks til barne og ungdomsskolen i forbindelse med en oppgave i samfunnsfag som jeg aldri får begynt med.

jeg tenker på å stå foran hele klassen og fortelle om barne og ungdomsskolen og hvordan det var å bli mobba i 7 år, men jeg vet ikke om jeg tåler det psykisk. er redd jeg kan komme til å knekke sammen. er så vanskelig å forståsegpå for fremmede og hvis jeg begynner å gråte så sliter jeg litt, for da greier jeg somregel ikke å stoppe. også begynner folk å spørre; «hva er det?» og «går det bra?» og sånn, også begynner jeg bare å gråte mer, og da blir alt bare dumt. også følger lærerne meg ut på gangen, også prøver de å snakke med meg, men det går så klart ikke, for ingen skal få vite noe om hvordan det egentlig var psykisk å bli så tråkka på i så mange år. men samtidig så er det dette med mobbing og rasisme det eneste jeg kan noe om, og som jeg kan få til skikkelig bra.

jeg kan cff skrive om samene, men da vil folk kjede seg fordi hele klassen har valgt det samme som meg og alle sier det samme, bare med ulike formuleringer. snakker man om mobbing og rasisme kan man vinkle det personlig hvis man vil, men det tror jeg kanskje at jeg skal droppe. siden jeg hater å gråte in public liksom. også hater jeg å holde foredrag. får sånn skikkelig angst også snakker jeg fortereogfortereogfortere ogsåskjønnerliksomingenhvajegsier også må jeg gjenta alt jeg sier igjenogigjenogigjen også gir jeg opp og forklarer alt halvveis og setter meg på plass igjen mens klassen klapper halvhjerta og lærerne himler oppgitt med øynene til hverandre og setter karakteren 2 under tvil på blokkene sine mens de roper opp neste mann.

barne og ungdomsskolen sugde, drepte selvtilliten min og delvis meg selv. mobbing er utrolig slemt og unødvendig. jeg lover deg at det ikke finnes noen grunn til å mobbe noen. alle mennesker er mennesker, uansett hvordan de er og ser ut. og jeg har lært at man skal respektere alle mennesker for det de er, nemlig mennesker. alle mennesker har en egenverd og den bør ivaretaes, uansett om man er mørk eller lys. mobbere er svake mennesker som overlever ved å trekke andre mennesker ned i gjørma, slik at de har en platform å stå på, sånn at de ikke synker enda lenger ned i gjørma.

det dummeste du kan si til et mobbeoffer er «hvorfor blir du mobba?» det finnes ingen jævla grunn ved mobbeofferet til at mobbeofferet skal bli mobbet, derfor er det totalidiotisk å si slike ting til et menneske som allerede er full av komplekser. folk spurte meg så mye om det der at jeg begynte å tro at det var jeg som var grunnen til at jeg ble mobba. lærere heiv skylda over på meg, mente det var min skyld. klart, det er enklest å mene at det er mobbeofferets skyld, da slipper man å gjøre noe med det. en ting er hva man mener, en annen ting er sannheten.

i hodet mitt så hører jeg «jeg er stygg» og «jeg er feit» hver gang jeg ser meg i speilet. så hver gang noen sier «du er pen» tror jeg at de er skikkelig ironiske og ender med å le usikkert. jeg takler ikke å ta i mot komplimenter. sånn btw, hvis du blir mobba er det å flytte til andre siden av landet og bytte skole det beste rådet jeg har. det funka for meg og var helt avgjørende for at jeg skulle greie å begynne på videregående, ser du. for mobbeofre blir litt sosialt tilbakestående (jeg ble det) og trenger noen gode venner som kan fortelle en hvordan ting fungerer sosialt. høres kjempeteit ut, men det er nyttig. men du må være sikker på at det er en venn du kan stole på og som ikke svikter deg, for da er du ille ute. du må kunne spørre personen «hva syns du om meg og hvordan jeg oppfører meg? hvordan kan jeg endre meg slik at folk liker meg bedre» uten å føle deg dårlig etterpå.

https://i2.wp.com/sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-ash2/hs373.ash2/65096_441554007406_529902406_5730675_2402141_n.jpg

slenger ved noe av det folk jeg setter pris på per i dag greide å hoste opp da jeg hadde det som verst:

kjære mobbeoffer,

det er aldri din feil at du blir mobbet. lov meg at du ikke tror det, for det ødelegger så utrolig mye for deg selv. vær sterk, hold ut, du vil alltid, en eller annen gang, komme deg videre og finne venner. vet det er flaut å vite at man ikke eier venner, der har jeg vært… men tro meg, det går over. det finnes alltid noen for deg og, skjønner du. du tror det ikke nå, men om noen år vil du se det. og tro meg, selv om alt føles ulevelig nå, vil du greie å kjempe i noen år til, og da vil du få igjen for alt strevet. du får mye igjen for strevet når du får høre fra noen av de verste mobberene at de faktisk sier; «unnskyld, det som skjedde på —— var utrolig stygt gjort av meg. ville aldri behandla noen sånn i dag.» da har de lært (og du har fått bekreftelse på at det som skjedde faktisk skjedde uansett hva folk ville ha deg til å tro der og da), og det er trossalt det viktigste.

med vennlig hilsen smaskeladden

teenagers – my chemical romance <3

hmmmm, var utrolig digg å skrike ut om dette. selv om tårene har trillet og jeg har vært dritstressa og redd, så tror jeg at jeg tør å publisere det…



Hei, jeg har mistet nummeret mitt. Kan jeg få ditt?
23.09.10, 10:11 am
Filed under: Personlig

Jeg har tenkt på et par ting, og det er; hvorfor tør folk å utsette seg for å bli skikkelig knust ved å gå inn i et forhold? For knust blir man, før eller siden. En av dere vil gå lei, slå opp og den av dere som fremdeles har følelser for den andre vil være inn til margen knust. Det er kanskje derfor jeg aldri greier å gå inn i et forhold, fordi jeg ikke vet hvor vondt det vil gjøre å bli skikkelig knust, om jeg vil klare å gå videre med det eller om jeg vil grave meg skikkelig langt ned i gjørma og gråte meg i søvn hver kveld i flere år til en ny mr.right dukker opp.

Dessuten er jeg drittlei av folk som skal skrike ut om at «det finnes mange fisk i havet» hver gang man er deppa på grunn av en gutt. For der og da ser man faktisk ikke at sitatet faktisk er korrekt. Der og da ser man kun at den man liker ser en annen vei, og det må man få lov til. Det tar bare litt tid å komme over enkelte, for enkelte setter større spor enn andre.

Mennesker er rare. Skulle ønske det ikke var mulig å forelske seg, at det var en ikke-eksisterende følelse. Det hadde vært digg.

https://i1.wp.com/images.free-extras.com/pics/b/broken_heart_emo-1500.jpg




Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.